Vi bor i et gammelt hus, og her knirker det en god del. Det knirker når det blåser, det knirker når vi går rundt - ja noen ganger virker det som om det bare knirker litt for moro skyld også. For noen år siden (et halvt liv, føles det forøvrig som) var jeg med på å bygge et helt nytt hus, og der knirket den nye parketten. Det var virkelig ikke greit, men her i vårt gamle hus hører knirkingen med. Det er litt av sjarmen. Mye av sjarmen, faktisk.
Rett innenfor og rett utenfor rommet til Ane er det spesielt ille, noe som kan være litt upraktisk med tanke på å ikke vekke henne. Det har dermed helt automatisk blitt slik at jeg nå vet hvilke bord, og hvor på de bordene jeg kan sette føttene mine for at det ikke skal knirke, og jeg kan ikke annet enn å humre litt for meg selv hver gang jeg sniker meg rundt der oppe - nå som den mest naturlige ting i verden.
Selv om knirkingen tidvis kan være litt plagsom, så tipper jeg at vi kommer til å sette ekstra pris på den når barna blir eldre - for de kan bare glemme å snike seg opp eller ned trappa her i huset uten at vi hører det. Så det så! ;)
Det ER sjarmerende med knirking i gamle hus!
SvarSlettHer er det også rare lyder... knirking i vegger, dunking i radiator, m.m. Gjester kan si det spøker, men DET GJØR DET IKKE... Her er det varmt, trygt og godt. Alle husets beboere liker lydene :D
Håper formen er bedre! Her er det også sykdom:( Godt man kan være hjemme i det fine huset sitt da:)
Spørst om ikkje Andreas og Ane blir like flinke til å unngå knirkeborda?? :) Masse god bedring i heimen!
SvarSlettHar også et knirkehus :) synes det er koselig og hører litt med i gamle hus ;))
SvarSlett