Her kommer svaret!

Dette var gøy synes jeg, særlig ettersom alle alternativene faktisk kunne vært helt reelle. Men det er bare ETT som er sant, og nå er det på tide å avsløre hvilket: Har vi giftet oss? Har jeg tatovert Christian sitt navn på skulderen? Eller har jeg latt krøllene falle?

Med fare for å skuffe alle dere søte som syntes det ville vært så stas hvis vi hadde giftet oss på nyttårsaften; nei - vi har ikke giftet oss. (Jeg kommer ikke til å gifte meg uten mine kjære forlovere, Cath!) Jeg har derimot veldig lyst til å gifte meg, og dere skal ikke se bort fra at 2012 kommer til å bli året hvor vi (omsider) får somlet oss til å gjøre nettopp det. Hvorfor gjorde vi det egentlig ikke på nyttårsaften? Det hadde jo unektelig vært moro.

Jeg vurderte å dra det ut i det vide og brede her før jeg skulle avsløre hva jeg/vi faktisk har gjort, men jeg ombestemmer meg og slenger det ut i full fart: Mitt hårete mål for 2012 er å klare å gjennomføre et halvmaraton. Overrasket? Det er nemlig jeg.

Dette har jeg tenkt hardt på i et halvt år nå, men det var ikke før iforgårs jeg faktisk gikk til det skrittet og meldte meg på Oslo Maraton. Jeg har brukt 6 måneder på å gire meg opp og dra meg ned, gire meg opp, og dra meg ned igjen - før jeg nå tilslutt klarte å gire meg opp såpass lenge at jeg rakk å melde meg på før det bar utfor igjen ;) Jeg har jo knapt løpt 5 km engang, og nå må jeg fullføre 21 av de på under 3 timer. Jeg er mildt sagt vettskremt, men jeg skal forsøke å fokusere på ett bilde i hodet mitt, nemlig der hvor jeg tilslutt lykkelig og utslitt går i mål. Bare se det for deg, det må jo bli ufattelig bra! 

Det er jo en liten "baktanke" med dette også da, og det er at for å få til dette så må jeg naturlig nok bli i bedre form. Jeg synes det er kjedelig og umotiverende å forholde seg til mål av typen "gå ned x antall kilo", men det å skulle løpe et halvmaraton er konkret og en enorm seier hvis jeg klarer å gjennomføre det. Og de positive effektene vil jo merkes og synes på kroppen min, uten at fokuset ligger på hva jeg kan og ikke kan spise. Jeg liker å være i god form, og nå skal jeg unne meg selv det igjen. Skuffet? Ikke jeg. Nå er det bare på med løpeskoene og powermusikk på øret! Ønsk meg lykke til :P

PS: jeg vurderer seriøst å klippe meg nesten-kort, men jeg er redd jeg kommer til å angre veldig. Jeg har ikke hatt kort hår siden ungdomsskolen, og jeg var vel ikke kjent for å være spesielt fresh og lekker på den tiden, så...... ;) Og tatovering? Står fortsatt på ønskelisten min - definitivt. Tomtekjøp derimot? Den perfekte tomten til den perfekte prisen: ok. Men det finnes ikke på disse trakter.

PPS: jeg glemte et lite øyeblikk å si at jeg lover nok en liten "avsløring" her på bloggen i løpet av vinteren. Yay!